Sær skriving

Her om dagen ble jeg spurt om hvor vidt jeg har noen skrive feil som plager meg mer enn andre, i og med at jeg leser korrektur for et tids skrift og dermed blir mer bevisst på skrive- og grammatikk feil.

Med det første kom jeg ikke på noe. Det er sjelden jeg tenker noe stort over hva jeg misliker mer enn noe annet. Ikke lenge etter kom jeg imidler tid på en epedemi som har sneket seg inn under radaren hos mange via internett og engelske medier. Det er noe som ikke lenger bare er tilstede i et par små tekster formulert av privat personer. Det har etter hvert begynt å snike seg inn i offisielle tekster over alt.

Jeg snakker selvfølgelig om sær skriving; skrive feilen mange (feil aktig) kaller ord delings feil. Ettersom man stort sett på engelsk skriver i flere ord det som på norsk blir sammen satte ord er det fler og fler som tar til å dele ordene når de er usikre.

Jeg har i det siste kommet over to veldig tydelige eksempler på hvordan denne feilen trer i kraft i det skriftlige språket vårt. Eller altså. Ett eksempel på dette, og ett tilfelle som gjorde meg oppmerksom på hvor ytterst oppmerksom jeg egentlig er på oven nevnte problem (samt hvordan jeg kanskje finner glede noen steder andre ikke gjør det).

Sandefjord er en by som bruker unødvendig mye penger på å markedsføre seg som sykkel by. Vi har sykkelfelter som gjør at veien egentlig kun har plass til én bil i bredden imellom dem, et par små initiativer og reklamer for å oppfordre til sykling som stort sett bare de som alt sykler får med seg, og sykkel runder og -løyper ikke så veldig mange bruker. Så stor innsats kommunen legger i hele konseptet synes jeg de bør klare å sette opp skilt som ikke peker mot Goksjø runden og Torp runden, men mot Goksjørunden og Torprunden. Jeg tror nok at jeg i løpet av uka må finne meg en hvit tusj eller hvit teip for å korrigere litt på vei til jobb. Kan kanskje signere som Norsklæreren din fra barneskole eller noe. Gode forslag mottas med takk.

Det andre jeg fant var da jeg unnet menyen utenfor en restaurant ett blikk her forleden. Vedkommende som hadde skrevet menyen hadde også fylt inn hver av tingene på lista på engelsk nedenfor. Til min store glede var for en gangs skyld det motsatte tilfellet, og jeg smilte godt av å lese ord som maincourses og fishfilet rundt omkring på menyen. Noen ganger er det godt å se litt god gammel fornorsking (er det ikke bare mye koseligere å lese en paragraf uten mer enn én skriveleif enn det er å lese paragrafene over? Det smertet meg litt å skrive dem i hvert fall).

Så hipp hurra for småpedantisk rettlesing og lenge leve humoristisk fornorsking. Eventuelle andre finurlige fiksfakserier, grammatiske gullkorn eller spesielt krakilske kommaregler jeg kommer over senere vil bli ubønnhørlig partert i senere poster såfremt jeg ikke er opptatt med å prøve å gjøre en dårlig vits morsom eller å løse et problem jeg har laget selv. Det skal du ikke se bort ifra.