The secret to happiness

Så har jeg tatt meg selv i å gjøre noe jeg ikke liker igjen. Jeg har kristisert noe jeg selv har gjort. Nå sier jeg ikke at kritikk er feil - konstruktiv kritikk og tilbakemelding er noe av det beste jeg vet. Når jeg vet at andre gir meg kritikk om jeg gjør noe feil vet jeg også med en gang hva jeg kan gjøre bedre eller bør endre på, og da vet jeg et når jeg ikke får negativ kritikk i etterkant må jeg ha gjort noe riktig. Personlig setter jeg til og med pris på negativ kritikk, for da vet jeg i det minste at noen bryr seg nok til å si ifra. Det verste er – og mange vil sikkert støtte meg her – likegyldighet. Om du gjør noe, og ingen har noen meninger om det en gang. Om du har forsøkt å si noe, men det har kommet ut tomt og uten tyngde. Det er det som er verst.

Nå føler jeg nesten jeg skriver en serie med motivasjonsinnlegg her, kanskje det er det jeg gjør. Om det funker er jo ikke det det verste som kan skje heller. Det er uansett to ting som er viktig for å bli glad (vel, disse to tingene hjelper i hvert fall). For det første, ta glede i andres glede. Om du ser noen som smiler på gata, trekk litt på smilebåndet selv; om du får høre at noen har stått på en eksamen de trodde de ville stryke på, dans og le i lag med dem; når protagonisten i en stereotypisk film vinner etter en lang og hard kamp og redder verden, juble med ham. Bare tenk på hvor mye glede du møter på i dagliglivet så er det vanskelig å ikke glede seg i hvert fall litt over det selv.

Noe som leder over til det andre. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men om du tror du er glad, så er du det. Om du kan si, med overbevisning, at du er i et strålende humør, så er det antakeligvis sant.

"Humbug!," sier du kanskje nå. "Fjas, tull og fanteri!"

Det skjønner jeg godt at du kanskje tenker, men det er en selvforsterkende sak. Om du stort sett beskriver deg selv som en trist og trøtt type støtt og stadig vil du ende opp med å se på deg selv som det, men om du sier at du stort sett er relativt gira og med på det meste blir det fort til at du er det. Om du da er det vil andre reagere positivt på at du er gira og i godt humør, noe som gjør at du blir i bedre humør med utgangspunkt i det forrige punktet mitt. Ser du hvordan det funker?

Det er nettopp derfor jeg har sluttet med å vitse om at "jeg er vel ikke morsom," og byttet det ut med at "jeg er fantastisk morsom." Da tør jeg selv å prøve meg på flere vitser, så lærer jeg mer om hvordan jeg kan være morsom, så blir jeg litt flinkere. Det blir litt som å lage kritikk for seg selv.

Dessverre er ikke dette noe spesielt mange tar initiativ til. Å snakke pent om seg selv altså. Nettopp derfor er det godt at det går an å hjelpe til, som jeg fikk litt hjelp i dag. Det er som jeg har nevnt en del poster tidligere at framsnakking (som i det motsatte av baksnakking) hjelper så fantastisk mye, og alle kan gjøre andres dager såpass mye bedre med det. Kanskje du neste gang er den som påpeker hvor fint det er at noen gjør det arbeidet bak kulissene som ikke så mange ser eller hvor fantastiske noen er for at de sprer litt ekstra glede hvor enn de går. Gi litt kritikk og ta litt kritikk, og gjør ditt beste for å misforstå alt på best mulig måte. Vær litt ekstra naiv rett og slett.

En ekstra takk til Mia for å minne meg på at andre kan synes bedre om noe man er litt usikker på selv, og for kritikk og gode ord. Sjekk ut bloggen hennes også, hun skriver godt, tar fantastiske bilder og har utrolig mye klær.

(Ja, og om du lurer måtte faktisk dagens tittel være på engelsk; den hørtes så teit ut på norsk. "Hemmeligheten til lykke"? "Hemmeligheten ved å være lykkelig"? Det er da grenser for hvor mye den bloggen her skal høres ut som et motivasjonsseminar.)