Ok, i denne delen kommer den biten som egentlig virkelig fascinerer meg. Hvilket språk du prater påvirker ikke bare hvordan du prater, men også hva du sier! Når du bruker andre ord, når du har ett sett med verktøy å uttrykke deg med, setter du sammen andre tanker enn du hadde gjort med ett annet. MRI-scanner av hjernen viser at når du prater forskjellige språk, spesielt når det er språk du forbinder med en spesiell sammenheng, engasjerer du ofte helt forskjellige deler av hjernen for å formulere setninger.
Dette har å gjøre med hvordan hjernen behandler assosiasjon. Grunnen til dette fenomenet er den samme som at det hjelper å gå igjennom minner fra hele dagen din for å huske noe du har glemt som skjedde kl 3 på formiddagen. Samme som at du husker ting du gjorde da du var glad bedre når du er glad (dette fungerer for så vidt begge veier, og er grunnen til at du føler deg glad av å tenke på noe fint). På samme måte er språket du bruker mentalt koblet opp mot situasjoner, sammenhenger og uttrykk som direkte påvirker hvordan du bruker det.
Dette er så klart individuelt, men noen trekk er karakteristiske over hele språkgrupper. Noen av verdens fremste eksperter på kroppsspråk kan for eksempel se på kroppsspråket ditt om du snakker engelsk, fransk eller tysk (gitt at det er morsmålet ditt for så vidt).
Resultatet av alt dette er noe av det jeg synes er aller kulest er imidlertid også grunnen til at jeg innimellom skriver på engelsk og andre ganger på norsk. Jeg føler at når jeg har gjort meg klar over hvordan jeg kan uttrykke meg forskjellig på norsk og på engelsk, kan jeg velge hvilket språk jeg vil bruke for å uttrykke meg best mulig og gjøre poengene mine tydelige og tankene mine klare og lette å forstå. Å velge hvilket filter jeg skal bruke hjelper meg å styre tankene i riktig retning og å presentere dem for både meg selv og andre med riktig humør og tonefall. Norsk lar meg uttrykke meg som jeg gjør til daglig sammen med venner og bekjente, imens engelsk hjelper meg å nyansere tankene mine mer og skrive mer konsist. Det hjelper meg å komme rett til poenget.
Nettopp dette har jo også med sammenhenger å gjøre. Jeg er vant med å høre og lese engelsk i godt skrevne og korekturleste skjønnlitterære bøker, fagbøker på skolen, filmer og serier, og avisartikler på internett, samt at jeg abonnerer på dagens ord i to forskjellige ordbøker på nett. Dermed får jeg, til sammenlikning med assosiasjoner jeg har til norsk, en mye høyere grad teknisk språk på engelsk i tillegg til et mye større lager av fremmedord (og jeg er en sucker for fremmedord) til disposisjon. Det skulle kanskje bare mangle etter å ha lest et par bøker av Terry Pratchett som bruker fremmedord noe ivrigere enn ganske mange andre.
Jeg elsker hvordan forskjellige språk åpner opp for nye muligheter. Når du får disse mulighetene ser du kanskje lettere eventuelle mangler, svakheter eller ord som er inkompatible med tankene du vil uttrykke, men det er så absoultt verdt det. Ikke bare kan du endre talemønsteret ditt ved å velge hviket språk du prater og hvilke ord du bruker, men du kan velge nesten akkurat hvilket tankemønster du skal tre inn i!
Så hurra for alle mulighetene vi får og grensene vi oppdager ved å la nye ord og språk berøre ørene, tankene og leppene våre, og hvordan det gjør oss til mer allsidige, reflekterte og unike mennesker.
(Det er kanskje et poeng å gjøre her at overskriften på denne artikkelen måtte bli på engelsk fordi jeg ikke klarte si det samme på en tilsvarende elegant måte på norsk - Beklager for det anglifiserte språket mitt Mia, jeg er nok ingen norskforkjemper på samme måte som deg på tross av at jeg elsker språket vårt; jeg er bare fryktelig glad i engelsk også)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar