Gjør det for deg selv

De siste par ukene har jeg hatt et flertall venner som har nevnt at de har følelsen av at de gjør ting for andres del, og ikke sin egen, og noen som har sagt at de ikke helt vet hva de skal finne på nå som alle andre har dratt hvert til sitt for sommeren. Det er til og med noen få som har sagt at nå har de ingenting å gjøre. Responsen min til stort sett alle variasjoner av disse problemene er i en eller annen form å fortelle vedkommende at hallo, du skal ikke bare gjøre ting for andres del, du skal gjøre dem for deg selv!

Du skal så klart vise hensyn til andre, og du bør bry deg om hva andre synes, det er ikke det, men det er noen som blir rene altruister; som kun bryr seg om hva andre synes. Dette er en felle det er lett å gå i. Det er ikke få ganger man får høre at det er feil å være egoistisk eller man blir gitt dårlig samvittighet for å gjøre noe som går det minste ut over andre, selv om det er noe så lite som å ta det siste kakestykket bare fordi du hadde lyst på det.

Jeg vil gjerne be er flertall av de jeg kjenner ta seg selv litt i nakken, snu seg mot det metaforiske speilet og spørre til seg selv, hva har jeg lyst til?, for så å se deg rett i øynene og fortelle deg strengt at du skal være litt egoistisk og gjøre noe med det. Ikke la livet ditt stagnere bare fordi noe av det du er vant med å gjøre blir borte eller endrer seg. Det åpner jo opp hele nye muligheter, og du har hele Verden å utforske!

Jeg vil at nettopp du skal kunne gå ut og smile til noen fordi du er i godt humør uten å se etter hvilket humør vedkommende er først. Jeg vil at du skal skrive noe du har lyst til å skrive nettopp fordi du har lyst til å skrive det. Om du har en blogg skriver du i den fordi du har lyst til å fortelle, ikke fordi andre har lyst til å høre, fordi du er den som skriver det, og jeg tør vedde ganske mye på at de aller aller fleste av dere er ute begynte å skrive for nettopp deres egen del.

Om du har lyst til å klatre til toppen av et tre, spytt i håndflatene og ta fatt. Hva så om de to som går en tur i parken nedenfor tretoppene ser rart på deg? Det her ingen betydning for deg hva de synes annet enn at du kan vite at de nettopp kan ha fått noe å prate om eller en sær liten sak å fortelle om når de møter på noen andre senere på dagen. Om du vil lære å synge, go for it! Om du vil skrive i bloggen din om hvor kult du synes det er å klatre i trær eller hvor glad du er i enhjørninger på tross av at bloggen din i utgangspunktet handler om knivlaging kan du gjøre det så mye du vil, for det er helt og fullt opp til deg hva du velger å bruke den til! (Hvilket minner jeg på, jeg skal skrive en bloggpost om hvordan man skal skrive en bloggpost. Coming soon to your internet, en how-to om bloggposter. Stay tuned.)

Så kjære eventuelle leser: Spør deg selv om du vil, svar ja, og spis det siste kakestykket. Hjelp til å gjøre alle nølerene og tvilerene, hjemmesitterene og alle de tilbakeholdne sjelene som venter på at andre skal ta initiativ til noe for så å ta dem med til å bli bare litt mer egoistiske. For noen ganger trenger man et spark i baken. Og jeg lover herved å sparke fler av vennene mine på samme måte som at jeg håper at de vil sparke tilbake om jeg stagnerer eller sitter fast.

Ta i et tak; nå skal jeg ut og lære meg å sykle på enhjulssykkel fordi jeg har lyst til å få det til. Jeg gleder meg allerede til å gå til sangpedagog over sommeren og lære meg å spille saksofon til høsten. Carpe diem, etc.