Beslutningsvegringens generasjon

Det er noe som har plaget meg en stund, og som kom fram i løpet av den mest mentalt produktive samtalen jeg har hatt på lenge på en scene på marinen som nattevakt på Pstereo her i Trondheim. Den siste tiden har jeg forsøkt å utforske med og eksperimentere rundt problemet, og må med fare for å høres ut som en forsker fra en lab med alt for mange skjermer i en ti år gammel film konkludere med at det er enda verre enn jeg hadde trodd.

Eksperimentet jeg kjørte var enkelt nok: spør folk om hva de synes, og se hvor mye som kreves før de har en definitiv mening.

Det jeg kom fram til gjelder spesielt i situasjoner hvor andre enn den jeg spurte var involvert og situasjoner hvor det er tydelig at andre enn vedkommende kan ha en motstridende mening. I disse sammenhengene setter mange seg automatisk på bakbeina helt til noen andre (altså undertegnede) mener noe om saken først.

Kort fortalt har utrolig store deler av min generasjon et (i mine øyne) alvorlig tilfelle av beslutningsvegring (dette tror jeg også er dels koblet med sosial status, men det tar jeg i en senere post). Se for deg følgende situasjoner og føl etter om du kjenner deg igjen:

1. Du og den/de du bor med skal lage middag, og samtalen går som følgende:
"Hva vil du ha til middag da?"
"Tjaaaaa, jeg vet ikke jeg. Hva vil du ha?"
"Neeeei," *ser fraværende i kjøleskapet etter noe å begynne på* "noe med poteter kanskje?"
"Ja, om det er det du vil ha er det greit for meg."
"Hmm, hva skal vi ha til da?"

2. Med spotify klar:
"Hva skal jeg sette på?"
"Nei, jeg hører på alt jeg. Bare sett på noe du."
"Ja, men nå spurte jeg jo deg."
"Pfffffffff, kanskjeee... nei, jeg vet ikke jeg, hva heter den blomsten du har i vinduskarmen igjen?"

3. Du går inn i butikken og skal bestemme deg for middag. Du vet ikke helt hva du vil ha, så du vandrer rundt og ser om det er noe du kanskje trenger. Det kan være du stopper foran en hylle her og der og ser om det er noe du har lyst på, men du kommer ikke helt fram til noe. Etter mye mmmmmmh'ing og aaaaneeeeeeei'ing ender du opp med å kjøpe en frossenpizza eller kanskje noe fra fjorland, "for det er så greit og praktisk," og kanskje en sjokolade for å ha noe å kose deg med.

4. Du har sagt at du vil reise et sted i ferien, men så fremt ingen andre enten foreslår et reisemål eller pusher deg til det ender du opp med å hverken bestemme deg for dato eller reisemål og dermed ikke reise noe sted.

Det siste alternativet her, om enn noe nedslående, treffer kanskje spikeren på hodet mer enn noen av de andre eksemplene, men jeg har selv opplevd alle disse scenariene, og vet at de kan være ukomfortable og at de fort blir til en bakvendt mexican standoff hvor én ender opp med å manne seg opp (ja, eller kvinne seg opp da, så likestillingsfanatikerene også blir tilfredsstilt her), og i et plutselig blaff av beslutningsdyktighet og meningsytring foreslå en tilnærmet komplett middag (gitt tilfelle 1 ovenfor). De resterende gruppemedlemmene kaster seg straks på redningen ut av situasjonen og foreslår hurtig mulig manglende tilbehør så avgjørelsen kan bli endelig.

Det er kanskje ingen som har spesielt høy puls etterpå, men du kan si ganske sikkert at alle puster lettet ut. Blikk flakker straks mindre, skuldre senkes og dagsordenen er igjen på rett kjøl.

For øyeblikket føler jeg at jeg er på vei ut av dette adferdsmønsteret, og jeg er glad for å bo med to beslutningsdyktige mennesker som både tør si ifra om hva de vil og som forteller meg det om jeg gjør noe dumt.

Om dette er noe som gjelder deg eller ikke vil jeg gjerne stå fram og påstå at det er den største gjeldende landeplagen i dag (kanskje rett etter særskriving, men det immobiliserer ikke befolkningen på samme måte som beslutningsvegring gjør. Og for den saks skyld føler jeg meg som tilnærmet den eneste som bryr meg).

Tør å ta en avgjørelse. Om ikke annet kan du begynne i det små og foreslå en middag for noen. Og da mener jeg ikke at du bare skal foreslå kylling. Foreslå en bestemt kyllingrett. med tilbehør, hvilke krydder du skal bruke og hva dere skal drikke til. Om du ikke klarer bestemme deg selv, kan du prøve følgende: Kjøtt, kylling eller fisk? Ris, pasta eller poteter? Velg krydderier. Velg tilbehør. Gratulerer, du har valgt hva du har lyst på til middag.

Bestem deg for å bestemme deg. Ikke gli inn i hverdagsapatien så mange synker ned i fordi de nekter å en gang ta stilling til hva de selv har lyst til.