Om lederskap, å være seg selv, og å ta på seg riktig hatt.

Her om dagen ble jeg spurt om hvilke egenskaper jeg har som leder. Hva gjør meg til en sterk leder? Hvilke svakheter har jeg i en lederstilling? Hva er det som gjør at noen bør velge nettopp meg som leder for noe som helst?

Jeg satt i et lite rom i andre etasje på stripa med nåværende ISFiT-president Kaja, tidligere infosjef Eivind og en referent jeg ikke tidligere har møtt foran meg og gjør mitt beste for å gjøre et inntrykk som overbeviser disse om at jeg vil bli en god infosjef for ISFiT 2013. Småkaker, te og kaffe står fremme på bordet, men jeg er litt for spent, litt for konsentrert og litt for gira til å i det hele tatt legge merke til det før intervjuet er over. Her og nå er det bare intervjuet som opptar korttidsminnet.

Snakk tydelig, minner jeg meg selv på. Hold øyekontakt med dem alle tre. Smil og vis dem engasjementet du vet du har. Ikke bruk for mange fyllord, men si det du mener. Vær deg selv.


Etter tre svært korte kvarter forlater jeg rommet og føler jeg har sagt det jeg skulle si. Jeg tenker på hva jeg har sagt og om jeg er enig med meg selv, og finner snart ut at det ikke er tilfellet. Å være seg selv handler jo ikke om å alltid være den samme. Du forteller ikke bestemoren din det du forteller bestevennen din, og du sier ikke det samme i et intervju som du ville sagt på en fest. Så jeg spør meg selv igjen: Hvilke egenskaper har jeg som leder?

"Jeg er en sterk leder fordi jeg sprer entusiasme og glede," hadde jeg svart. "Jeg gjør at andre brenner for og tror på det vi jobber mot."

Uten at jeg forventet det hørte jeg også meg selv si at "jeg har en svakhet som leder i at jeg vanligvis ser mot andre for at de skal godkjenne mine valg, meninger og avgjørelser." I det jeg ser tilbake på det oppdager jeg at jeg er helt enig med meg selv og rynker litt på brynet. Jeg spør meg selv et par ganger om hva en leder er, og kommer frem til at jeg ikke visste det tidligere. En leder er en person mengden følger, ville mange sagt, men jeg hører meg selv tenke at dette ikke er tilfellet.

En leder er en person mange andre vil følge. En person som går sin egen vei og følger sine egne visjoner og ikke engang ser seg tilbake for å se etter om folk følger ham. Kvalitetene som skaper en god leder er ikke det som gjør at mange følger ham, men det som gjør at han kan klare seg uten etterfølgere. En god leder har ikke først og fremst karisma. En leder har først og fremst mot, utholdenhet, tålmodighet, humor, fleksibilitet og besluttsomhet. En god leder er resurssterk og fyndig, har en sterk virkelighetssans og evnen til å holde hodet kaldt selv om ting går den veien høna sparker.

Og om du har disse egenskapene og et mål du jobber mot til gangs, da vil folk følge deg. Problemet mitt da jeg svarte på spørsmålet var at jeg ikke ennå hadde tatt på meg lederhatten.

Kanskje det var hele poenget med spørsmålet i utgangspunktet. "Ta på deg lederhatten," sa de, "og fortell oss hvem du er nå." For vi tar alltid på oss hatter etter situasjonen. Og nå har jeg for første gang virkelig begynt å definere min egen lederhatt.